FreeBSD


[Sammenligninger mellom operativsystemer] [Hva med Linux?] [Dialup PPP in FreeBSD] [Cable modem and FreeBSD]
Soundcards in FreeBSD:[SB16-compatibles ] [ESS1938S SOLO-1] [Søk i manualsider]

Hva er FreeBSD

FreeBSD er et 32-bits, flerbruker operativsystem for PC'er med Intel x86-kompatible prosessorer eller Alpha-prosessorer fra Compaq. FreeBSD er et UNIX-system direkte basert på 4.4BSD-Lite (Berkeley Software Distribution),som er en direkte etterfølger etter AT&T UNIX. Flere frie operativsystemer er basert på denne kildekodedistribusjonen, samt den moderne System V UNIX. I en streng copyright-forstand er ikke FreeBSD UNIX, siden det er et varemerke som eies av The Open Group. Men FreeBSD er på alle andre måter en BSD UNIX, og ikke en klone.

Utviklingen av FreeBSD styres av organisasjonen FreeBSD Inc. i USA, men som et åpent operativsystem bidrar programmerere over hele verden til å skrive på og utvikle det som kalles "base system", altså alle systemapplikasjoner, systembiblioteker og kjerne. Disse bidragene vurderes og kontrolleres av "the core team" i FreeBSD Inc.

Hvem bruker FreeBSD?

FreeBSD er et kraftig flerbrukersystem som brukes (pr. april 1999) til ca.15 % av serverene på internett. (Linux hadde på samme tidspunkt en andel på ca. 31 %). Det er stabilt, sikkert og håndterer meget stor trafikk. Store servere som www.xoom.com, www.yahoo.com, www.hotmail.com og verdens travleste ftp-server ftp.cdrom.com, er blant de mange som bruker FreeBSD. ftp.cdrom.com bruker FreeBSD til å formidle 1.4 Terabyte med data hver eneste dag. Den nettverksprotokollen som er mest brukt på internett idag, TCP/IP, er utviklet som en del av BSD UNIX.

Du kan bruke Netcrafts sider for å undersøke hvilke system en gitt server på internett kjører, eller se her for en omfattende liste over kommersielle websteder som bruker FreeBSD.

Hvorfor skal jeg bruke FreeBSD?

Fordi du er lei av at Windows 95/98/2000 kræsjer, henger, roter med installerte programmer, mister systemfiler og utfører "ulovlige operasjoner" bak din rygg, samt å måtte betale (nåja) for stadig nye versjoner av MS Office som ikke er kompatible med seg selv, eller oppgraderinger som utraderer harddisken din, at du må reboote femten ganger for å installere RealPlayer? Tja, hvem vet. Eller kanskje du mener at et fritt operativsystem som kompetente folk over hele kloden er med og utvikler, men som er så solid at det blir valgt av selskaper som har råd til akkurat hva det skal være av programvare, må ha noe for seg?

Og , nevnte jeg at det er gratis og lett å installere? Som andre frie systemer betaler du evt. bare en forretning for mediet (CD'er), frakt og kostnader. FreeBSD Mall eller Walnut Creek CDROM er naturlige steder å begynne.

Men hvis du vil gjøre det selv, er installasjonsrutinene meget enkle. Du laster ned innholdet til to disketter, booter fra dem og kan velge å installere hele systemet med FTP over internett.
Men det er snakk om 5-600 MB, så dersom du ikke har en rask (eller billig) linje, vil det være hensiktsmessig å kjøpe eller brenne en CD. ISO-filer til å brenne CDROM-plater fra, er også tilgjengelige fra servere over hele verden, også i Norge.

Men jeg driver da ingen webserver? Hva med tekstbehandling, bildebehandling, internettsurfing og musikklytting?

Og da tror du at du må bruke MS Windows? Det eksisterer glimrende programvare for alle disse behovene for de fleste vanlige UNIX-varianter. Bildemanipulasjonsprogrammet Gimp, Kontorapplikasjonspakkene Star Office , Applixware og Koffice. Corels kjente tekstbehandler Word Perfect 8 og WP Office suite 2000, samt den tradisjonsrike og meget allsidige teksteditoren Emacs.

Det avanserte og kraftige typesettingssystemet TeX og LaTeX brukes av svært mange både på UNIX- og Windows-plattformer, for å lage strukturerte, profesjonelle og avanserte dokumenter.

For surfing på internett finnes Netscape Navigator og Communicator for Unix i alle versjoner fra 3.0 til den til enhver tid nyeste, samt nettleseren Opera (som pr. i dag utvikles for Linux, men FreeBSD kan kjøre Linux-binærfiler i stor utstrekning). I tillegg en mengde mindre browsere, som Amaya, Lynx, Links, Arena, W3M, Grail etc. MS Internet Explorer er det merkelig nok ingen interesse for. Du finner videre en mengde programmer til bruk for news, ftp, mail, IRC og annen trafikk over nettet. Secure Shell (Openssh) er i de siste versjonene en del av FreeBSD base system.

Pr. skrivende stund finnes 3 napster-klienter for UNIX/FreeBSD, napster (enkel), knapster (til KDE) og gnapster(til Gnome). Det finnes en rekke mp3/lydfil/Audiospillere, en av de mest brukte er XMMS, som er en videreutvikling av X11Amp, som i sin tur var en WinAmp-klone.

Programpakkehåndtering med ports

Et av de mest imponerende, letthåndterlige og effektive delene av FreeBSD er måten det håndterer installasjon, administrasjon og avinstallasjon av brukerprogrammer. I Windows kan man enten nøye seg med "Legg til/fjern programmer" eller tredjehåndsapplikasjoner som Cleansweep eller WinInstall.
Bestiller du den fulle utgaven av FreeBSD, får du over fire tusen programmer og applikasjoner, men de fleste FreeBSD-brukere anvender det som kalles "Ports". Kort fortalt er det en stor samling av kataloger med "makefiler", som henter ned kildekoden til det programmet du ønsker, kompilerer det, henter ned alle andre biblioteker og programmer som dette første er avhengig av, kompilerer og installerer det, og holder fullstendig rede på installerte programmer. Andre installasjonssystemer det er naturlig å sammenligne med, forteller deg til nød at du mangler noe for å kunne installere et program, men hjelper deg ikke med å finne det på samme måten som ports. I praksis trenger du bare å forflytte deg til den ønskede katalogen (la oss si du vil installere webserveren Apache), slik: 
 cd /usr/ports/www/apache13

og taste 

 make all install clean

..og da henter FreeBSD ned kildekode, kompilerer det, installerer det og rydder opp etter seg. Det er av prinsipp bedre å kompilere et program på den maskinen det skal kjøres på. "Never trust software you don't have source for", sies det.

Men uansett er dette en måte å håndtere programmer på som langt overgår Windows' løsninger både hva angår grundighet og brukervennlighet. Men foretrekker du å laste ned ferdigkompilerte programmer, eller installere dem fra CD, gjøres dette lett med 

pkg_add
, og den fjernes (kjemisk, ikke noe rusk ligger igjen) med 
pkg_delete
.
FreeBSD's samling av programmer i ports er på over 4000, og øker stadig. De fleste populære nye programmer for Linux kommer raskt som FreeBSD ports, hvis de er stabile nok. De frivillige som er "port maintainers" har ansvar for at alle ports virker, og viser det seg at noen programmer har sikkerhetshull, så fjernes de eller markeres som usikre, som Xfree86 4.0 var i en periode.

Hæ? XFreehvafforno?

Nettopp. FreeBSD i seg selv har ikke et grafisk brukergrensesnitt (GUI). Men industristandarden for vindus-systemer under Unix heter X Window System, og har overhodet ingenting med Microsoft Windows å gjøre (det er betydelig eldre enn MS Windows, blant annet), men er subsystem som kjører en "server" som muliggjør å ha flere grafiske programmer i "vinduer", på samme måte som på Mac, BeOS eller MS Win. På toppen av dette bruker man et program som kalles "window manager", som setter rammer på vinduene, farger eller bilder på bakgrunnen, gir deg menyer å velge fra når du klikker på bakgrunnen, ikoner etc etc. Det finnes en rekke slike "vindusbehandlere" (wm), og de kan endres, tilpasses og pyntes på i det uendelige. Her er det virkelig åpent for personlig smak og behag. Den enorme fleksibilitet valget av flere wm'er gir, kan også være litt forvirrende. Det er utviklet hele "desktop environments" som omfatter både en wm, men også en rekke programmer, småverktøy, konfigurasjonsverktøy og funksjoner som er en enhetlig pakke. De to mest kjente er KDE (K Desktop Environment) og Gnome. Men mange bruker kun X Window System pluss en wm, inklusive meg. Jeg synes det er smør på flesk når både Gnome og en wm begge plasserer en knapperad på desktopen. I tillegg tar det mye minne, og Gnome er beryktet for å være ustabil og med mange bugs. Men for nye Unix-brukere er de lette å bruke og komme i gang med.

En meget god oversikt over window managere for Unix finner du på www.plig.net/xwinman. Ellers anbefaler jeg disse:

Windowmanagere kommer i alle varianter, fra den eksotiske Enlightenment til den minimalistiske LWM (Lightweight Window Manager til MLVWM (Macintosh-like Virtual Window Manager) for den som savner Mac-GUI. (Forresten, det nye Mac OS X er bygget rundt en BSD-kjerne.)

Ellers er det vanlig å presentere sin egen "desktop", så slik ser min ut akkurat for tiden. Gå til themes.org for å se mange eksempler på X-desktop'er.

Hva vil jeg eventuelt savne i MS Windows?

Du kan ha både FreeBSD og MS Windows på samme maskin. Et program som kalles "bootloader" gir deg ved oppstarten valg om hvilke system du vil kjøre. Du har også full tilgang til Windows-partisjonen din fra FreeBSD (men ikke omvendt).

Det er imidlertid hevet over enhver tvil at det finnes flere programmer og applikasjoner for MS Windows enn for FreeBSD og andre Unix-varianter. (Selv om du kan kjøre Windowsprogrammer under FreeBSD med Wine og emulatoren Bochs. Emulatorer for Amiga eller Macintosh finner du også i ports.) Men utviklingen går meget raskt i retning av at de store programvarehusene porter sine største suksesser til Unix, f.eks Word Perfect, Oracle og CorelDraw. Men jeg bruker bl.a. Macromedia Dreamweaver, som ennå bare eksisterer for mac og MS Windows. Videre henger FreeBSD etter med drivere til ny maskinvare. Men også her kommer driverne fort, og du kan allerede nå sjekke FreeBSD.org's liste over maskinvare som støttes for å se om lydkortet eller CDROM-spilleren din vil fungere som den skal. Og det gjør den gjerne, hvertfall hvis man ikke insisterer på det nyeste nye.

Utviklingen av FreeBSD - versjoner

Det kommer nye versjoner av FreeBSD med noen måneders mellomrom. De kalles "releases", og i oktober 2000 var siste release 4.1.1. Men utviklingen pågår hele tiden, så det er til enhver tid tre andre greiner ("branches") som det jobbes med:2.2-STABLE, 3.X-STABLE og 4.X-STABLE. Dette er kontinuerlige forbedringer og "bugfixes" til -RELEASE. I tillegg har vi den greina (som strengt tatt, ifølge FreeBSD.org's FAQ ikke er en grein) som representerer den raskeste utviklingen og de eksperimentelle nye funksjonene. Denne kalles gjerne 5.0-CURRENT. Mange bruker -current med stort hell, men -stable-systemene er ment å være nettopp det: stabile.

Alle disse utviklingsgreinene kan man daglig laste ned oppdatert kildekode til , og rekompilere hele "base system" med en eneste kommando; "make world". Jeg følger 4.1.1-Stable, hvilket vil si at jeg med programmet cvsup med jevne mellomrom laster ned endringene i kildekoden, og kan når det passer meg bygge systemet på nytt. Funksjoner og forbedringen som er testet ut i -current, flyttes over til -stable. Det kan for eksempel være driver til en populært lydkort, og da er det meningsfullt å oppgradere. Man kan også abonnere på -releases fra Cdrom.com, og få tilsendt nye versjoner på CD automatisk. Les mer om -current og -stable her, og om å bruke cvsup her.

Hvor finner jeg informasjon?

Den offisielle kilden er selvsagt http://www.freebsd.org. Ellers har jeg en rekke linker nederst på denne siden. Du kan prøve på IRC-kanalene Undernet #Freebsd, EFnet #Freebsdhelp (men ikke mas på EFnet #Freebsd, lurk pent først), newsgruppen comp.unix.bsd.freebsd.misc eller abonnér på en av mailinglistene.

For ordens skyld nevner jeg også de andre kjente BSD'ene:

Søk i manualsidene til FreeBSD

Lyst til å finne ut mer om bestemte Unix/FreeBSD-kommandoer? Skriv inn søkeordet eller kommandonavn her-- for å finne ut hva kommandoen/programmet gjør, hvilke parametre og argumenter det tar osv. (Mange av dem er "generic" unix uansett, så de kan gjelde for andre *nix'er)

Man Page eller søkeord:
Man
Apropos Keyword Search (all sections) Output format