Roger Sivoll


Roger Sivoll utdannet seg i godt voksen alder til førskolelærer ved Barnevernsakademiet i Oslo. Han arbeidet i ti år i Etterstad barnehage i Oslo, for det meste for barn med spesielle behov.
Han skrev to samlinger med dikt, "Blant unger" (1993) og "Blant enda flere unger"(1996).

Det skal sies med en eneste gang at dette ikke er hva som helst av dikt. Det er ikke "Barn er rare og morsomme"-dikt, det er ikke "Jeg trengte en hobby og begynte å klore ned noen linjer"-dikt, det er ikke "Jeg er den lokale filosofen her og alle synes jeg er sååå artig"-dikt.

Det er ingenting dillettantisk eller klossete over Sivolls tekster. De er kloke, overraskende, morsomme, rørende og alvorlige.
De er ikke barnslige, men de avslører en naturlig respekt for unger, og en fascinasjon over deres grep på sin egen hverdag , uten å henfalle til halvsentimentalt "Barn är et folk och dom bor i et fremmande land.."-svada.
Roger Sivoll døde i februar 2000. Han var tydeligvis et spesielt menneske, og tekstene hans gjør alltid inntrykk på folk som har jobbet med eller er glad i unger.

Hevn

Får ikke prompe
i vår lek, sier jentene
og jager gutten bort
Forbanna slenger han
lange klosser
inn i hytta deres
og setter seg hos meg

ser en maur gå over asfalten
spør om vi skal putt'n
inn i gitaren

og spille så fort vi kan

 

Før de kler av seg
kommer de inn på avdelingen
og ser hvem som har tidligvakt

Så undersøkes
hvem som har seinvakt

Det finnes usynlige kart
over ukjente prosjekter
Vi er avmerket

Tenkning

Så sitter en plutselig der og tenker på
om en må vite hva en gjør
for å ha tru på det en gjør
eller
i hvertfall ha tru på at en veit hva en gjør,
eller om det er nok
at en gjør det en trur en veit å vite
-og ofte strander det allerede her,

men så kommer en unge
duftende med tung bleie,
så gir det seg sjøl

Hemmelighet

Jeg kjenner
den varme pusten
i øret
når ungen hvisker,

og lukt av sjampo.
Jeg tenker at ungen
har hatt et liv
før barnehagedagen,-

en mor,
en morgen.

Det arbeides i bydel 14

Mens noen sitter i sitt utvalg
og diskuterer navn
på en lokal veistump

sitter jeg ved matbordet
i en barnehage
og hører på en krangel
om hvor mange bein
et menneske har
hvis det har tre
romper.

Diskusjon

Stein i halsen
går ikke,

men Marihøne
i neseboret
er ok

 

I andre enden av senga
ligger tåa, sier ungen

som ikke vil klippe neglene
men spare til lange bein

Problemløsning

De ville bare
opp i vinduskarmen
men jeg mente nei

så mente jeg ja,
så var det problemet løst

 

På morgenen
ligger jeg og tenker på
at ungene ikke veit
hva de skal utsettes for

På kvelden
ligger jeg og tenker på
at jeg ikke veit
hva jeg har vært utsatt for

2-åringen
sitter i bleie
og spiser kneipskive
med hestepølse

Så legger han øret
inn til melkekoppen

og lytter