Arne Dørumsgaard har oversatt og skrevet om adskillige av de store haiku-mestere, samt om kinesisk og koreansk poesi. Hans Basho- og Issa-bøker er glimrende innføringer i haiku.
Paal-Helge Haugen har oversatt mange til nynorsk, og selv om han ikke direkte skriver haiku, er det vanskelig å ikke nevne Jan Erik Vold, siden mange av hans dikt både har det fortettede, kortfattede preget, med en overraskende, kontrasterende avslutning. Det som skiller gode og dårlige haiku fra hverandre, er ikke nødvendigvis det formelt-tekniske, siden det relativt oversiktlig, men om man på disse korte stavelsene greier å fortelle en historie, på samme måte som en i japansk akvarell/blekkmaling skal søke å gjenskape planter, dyr og fugler med så få og effektive penselstrøk som mulig.
Så å skrive noe som jo teoretisk sett må kunne sies å være et haiku, kan selv
en datamaskin gjøre, som denne
automatiske haiku-generatoren viser.
Basho
In the cicada's cry
No sign can foretell
How soon it must die.
No one travels
Along this way but I,
This autumn evening.
In all the rains of May
there is one thing not hidden -
the bridge at Seta Bay.
The years first day
thoughts and loneliness;
the autumn dusk is here.
Clouds appear
and bring to men a chance to rest
from looking at the moon.
Harvest moon:
around the pond I wander
and the night is gone.
Poverty's child -
he starts to grind the rice,
and gazes at the moon.
No blossoms and no moon,
and he is drinking sake
all alone!
Won't you come and see
loneliness? Just one leaf
from the kiri tree.
Temple bells die out.
The fragrant blossoms remain.
A perfect evening!
The buddha on the moor;
from the end of his nose
hangs an icicle.
The kitten
holds down the leaf,
for a moment.
The dogs
kindly get out of the way,
in the snowy road.
The winter season;
a young harlot
scraping the soot from a
saucepan.
Winter seclusion;
listening, that evening,
to rain in the
mountains.