Gro Dahle

(f. 1962)


Kort bibliografi:

1987 Audiens (dikt)
1988 Fortellinger fra kombene (radioteater)
1989 Apens evangelium (dikt)
1991 Pelsjegerliv (skjebnefortellinger)
1992 Linneapasjonen (dikt)
1992 Emilie og den umulige Mamman (barnebok)
1993 Alexandrias aske (dikt sammen m.fl.)
1993 Simon og Kaia bader (barnebok)
1994 Skrivekurs for skrivelystne (fagbok)
1994 Regnværsgåter (dikt)
1994 Simon og Kaia tisser (barnebok)
1995 Inflammasjon (historier)
1995 Simon og Kaia kler på seg (barnebok)
1996 Hundre tusen timer (dikt)
1996 Simon og Kaia ser på video (barnebok)
1997 Den grådige ungen (barnebok)
1997 Velkommen til speilet (gavebok)
1998 Karneval (dikt i utvalg)
1998 Den helt vidunderlige grisen Nøffi (barnebok)
1999 Familieportrett (sammen med Lars Elling.)
1999 Hemmeligheten til fru Plomme (sammen med Svein Nyhus)
2000 Bak Mumme bor Moni (sammen med Svein Nyhus)
2001 Simon og Kaia bader og kler på seg (sammen med Elbjørg Ribe)
2001 Fem vinder over Tamalon (barnebok)
2001 Loop

Fra "Linneapasjonen"(1992)

Furutreet kommer til henne
med greinene sine
og snakker til henne
halvt bortvendt

- Legg en femkrone under rota mi,
sier treet
- Og jeg gir deg ti tilbake

- Nei, svarer Linnea
og stoler ikke på trær
som snakker om penger

Treet legger armene bakover
og roper
- For helvete heller!

Da våkner Linnea på rommet sitt
og titter ut
Det gule gatelyset
Den hvite månen
Det svarte treet
som banner og banner

 


Jeg misunner skoene dine
sier treet
en dag i august
Jeg misunner føttene dine
som hopper og danser
og aldri vil stoppe

Og jeg deg, sier Linnea
Røttene dine under huset
innunder hagen
innunder bekken og veien og steinen

 

- Hvor skal du, spør hun elven
sving bakom sving
- Jeg skal vekk og avsted
og aldri tilbake
svarer elven
og suger seg nærmere havet
med skum i munnvikene

Trærne neier for vinden
og elven slikker føttene hennes
En sky hund forsvinner
stille fra bredden

Fra "Regnværsgåter"(1994)

Hvem taler lavest i gresset?

Eplene?
Nei, ikke eplene
Men ute på hestebeitet
står et badekar fylt med vann
og taler lavt om tørste
Så stille så stille
at selv ikke gresshoppene
hører det

 

Hvem er det som er så stille i rommet?

Det er den lille stillheten 
som ønsker seg et navn

Hva vil du hete da,
lille venn
Har du noe forslag?

Kran
og Kran ble det

Hvem er det som gjemmer seg under sengen?

Den grå sokken?
Den slitte tøffelen?

Nei
Det er julen
som ligger der under sengen
og venter på desember
Kryper litt tidligere fram
for hvert eneste år
sprekkeferdig av forventning


Si at du stapper moren din
opp i en koffert
Hva får du da?

En håndbagasje
du må slite med opp trappene
inn gatene
over plassene
gjennom byene 

Kanskje du vil sette kofferten din igjen
glemme den på flyplassen
låse den vekk i oppbevaringen
Som om du virkelig skulle gjøre det
Som om det ville være nok
Ta en buss eller løpe
Bytte navn
Skifte adresse
Som om det ville hjelpe
Moren din er der
Moren din ser deg
Du trodde du la henne igjen
med kofferten
men hun er fortsatt med
halvt skjult
mellom øyebrynene dine 

Fra "Hundre tusen timer"(1996)

Datteren min vokser ut av hendene mine og inn i
armkroken. Ut av armkroken og opp på skulderen.
Du må ikke vokse så fort, sier jeg. Datteren min
vokser ut av fanget mitt og fram på gulvet. Den skitne
ullgenseren. Det flokete håret. Opp fra gulvet og ut av
døren. Da tar jeg henne hardt i armen. Nei, sier jeg.


Jeg begynner å bli vant til min venn Ingen.
Han tusler bare i gangen i store tøfler, venter under trærne i slitt jakke. En følgesvenn.

Men om kvelden merker jeg omrisset hans i rommet.
- Gå din vei, hvisker jeg og setter radioen på.
Allikevel kjenner jeg ham ved siden av meg i sengen.
En råk i madrassen.